Hopp til hovedinnhold

Bunadhistoria

Bunaden har sitt opphav og sin føresetnad i dei lokalt særprega kleda i det før-industrielle bondesamfunnet, folkedraktene.

Den tidlegaste interessa for folkedraktskikken fekk ein i Noreg på midten av 1700-talet. Ein byrja då å dokumentere draktene i samband med at ein kartla næringsvegane til bondestanden.

Folkedraktene gjekk mange stader ut av bruk på midten av 1800-talet, då den industrielle revolusjonen førte den moderne verda nærmare og nærmare. På same tid vaks nasjonalromantikken fram på 1840-talet, og no vart bondekulturen sett på som verdifull. Folkedraktene vart ei populær motivkjelde for kunstnarar, og etter kvart uttrykte folk også si nasjonalkjensle ved å bruke desse draktene. Slik vart folkedraktene igjen aktuelle, men i ei anna form og med eit anna innhald. Frå midten av 1800-talet fekk dei nemninga «nasjonaldrakter». Klede frå ulike delar av Noreg blei brukte som nasjonaldrakt, men hardangerdrakta vart særskilt populær.

Rundt 1900 kom det reaksjonar på dette. Norskdomsrørsla, som ivra for det norske, og som var imot unionen med Sverige, ville gjenskape den gamle bondekulturen som var i ferd med å forsvinne. Dette var noko anna enn romantisk svermeri – dei ville føre folkekulturen tilbake til bygdene i forbetra versjon.

Med Hulda Garborg i spissen brukte norskdomsrørsla folkedraktene som eit viktig element i den kulturpolitiske kampen. Gamle folkedrakter vart tekne opp igjen, men det vart også laga nye som berre hadde element frå dei gamle folkedraktene i seg. Det er no folkedraktene vert «bunader»: fest- og høgtidsdrakter som i større eller mindre grad er ei oppattaking av lokale folkedrakttradisjonar.

Fram til fyrste verdskrig var det gjerne nyleg avlagde plagg som vart tekne i bruk som bunad, eller var bakgrunn for bunadsarbeidet. Dette skulle snart endre seg, og bunadsomgrepet vart brukt om det meste som vart laga. Det er dette som seinare har vore stridens eple i bunadssoga: Om bunadene helst skal føre folkedrakttradisjonen vidare, eller om ei fritt komponert drakt er like god.

I dag er bunadene fest- og høgtidsplagg for folk over heile landet, og dei vert verdsette høgt av brukarane, uansett type og opphav.

  • Kvinne i bunad utendørs
    1/1
    Kvinnebunad frå Tinn i Telemark. Foto Laila Durán
Museum24:Portal - 2024.03.08
Grunnstilsett-versjon: 1